Fantasia on Two Folk Songs (2024) for Alto Saxophone, Viola and Organ
Fantasia on Two Folk Songs weaves together two melodies from different traditions: the Norwegian hymn tune Eg veit i himmerik ei borg and the Lithuanian folk song Už ežero ugnys dega. Both melodies carry a sense of stillness, longing, and inner weight, yet they express these qualities in distinct ways — the Norwegian tune through its calm, hymn‑like contour, the Lithuanian through an archaic, ornamented and more plaintive character.
In this fantasia, the folk melodies are allowed to unfold more extensively than in many of my other works. In the opening section, the viola and alto saxophone present the Lithuanian melody as a dialogue, while the organ provides a quiet, repeated patterns in which fragments of the same melody occasionally surface. Later in the piece, Eg veit i himmerik ei borg emerges, and the two melodies begin to intertwine — overlapping, breaking apart, and gradually being filtered through my own harmonic and rhythmic language. In this way, a musical space is created where two traditions — one Nordic, one Baltic — meet, reflect one another, and ultimately form a shared sonic landscape.
The work moves between the intimate and the expansive: from soft, almost whispered textures to more powerful and radiant passages. Along the way, there are moments where the melodies seem to dissolve into each other, as if they share a common thread of human experience – consolation, sorrow, hope, and a search for something beyond the visible and audible.
Fantasia on Two Folk Songs is both a tribute to two compelling folk melodies and an exploration of how tradition can be transformed when it encounters a new musical language.
Fantasia on Two Folk Songs (2024) for altsax, bratsj og orgel
Fantasia on Two Folk Songs vever sammen to melodier fra ulike tradisjoner: den norske salmetonen Eg veit i himmerik ei borg og den litauiske folkesangen Už ežero ugnys dega. Begge melodiene bærer et preg av stillhet, lengsel og indre alvor, men uttrykker dette på svært forskjellige måter – den norske gjennom en rolig, hymnelignende linje, den litauiske gjennom et arkaisk, ornamentert og mer klagende uttrykk.
I denne fantasien får folkemelodiene klinge i større sammenheng enn i mine øvrige verk.
I den første delen av verket presenterer bratsjen og altsaxofonen den litauiske folketonen som en dialog, mens orgelet spiller et gjentakende, stille akkompagnement, hvor bruddstykker av den litauiske folkemelodien tidvis trer frem.
Senere i verket presenteres også Eg veit i himmerik ei borg, og de to melodiene flettes inn i hverandre, brytes opp og filtreres gjennom mitt eget harmoniske og rytmiske språk. Slik oppstår et musikalsk rom der to tradisjoner – én nordisk, én baltisk – møtes, speiler hverandre og til slutt danner et felles klanglig landskap.
Verket beveger seg mellom det intime og det ekspansive: fra stille, nesten hviskende teksturer til mer kraftfulle og lysende partier. Underveis oppstår øyeblikk der melodiene glir over i hverandre, som om de deler felles menneskelige erfaringer – trøst, sorg, håp og en søken etter noe som ligger bortenfor det vi kan se og høre.
Fantasia on Two Folk Songs er både en hyllest til to sterke folkemelodier og en utforskning av hvordan tradisjon kan transformeres når den møter et nytt musikalsk språk.