Song of the Mountain People for Singing Violist (2019) or Solo Viola (2026)
Song of the Mountain People is based on a folk song from one of Taiwan’s Indigenous peoples, the Paiwan (排灣族) — a community of fewer than 100,000 individuals who mainly live in the southern part of Taiwan’s Central Mountain Range.
The folk song is a simple, beautiful, and heartfelt melody that I first heard sung with extraordinary sincerity and emotional depth by a Paiwan woman in a video I found on YouTube a few months before composing this piece. I was immediately mesmerised.
As I listened to the melody, I realised that it held great expressive potential — not only as an intimate and tender love song, but also as material capable of becoming powerful, energetic, and passionate. For this reason, I chose to use part of the melody in several contrasting ways. At the beginning, it is presented in a low, soft vocal line, evoking the atmosphere of the mysterious mountains of southern Taiwan. It then appears as harmonics in the viola, refleting the beauty and innocence of the original love song. Later in the piece, elements of the melody are sung in full voice by the performer, expressing the majesty, strength, and mystery of Taiwan’s mountainous landscape — as if the performer were standing on a 3,000‑metre peak, surrounded by layer upon layer of blue mountains, with a sea of clouds drifting through the valleys below.
I have no personal connection to the Paiwan people, but the song captivated me instantly, and I felt compelled to highlight a small part of the culture of Taiwan’s Indigenous peoples — in the country I consider my second home. In 2024, by complete coincidence, I met a man from the Paiwan community. He was selling coffee and health products, but he was also a professional folk singer who had performed in both Asia and Europe. I let him listen to the original Paiwan love song, and he was deeply moved — the song holds great cultural significance for the Paiwan community. It has been sung for generations, expressing love for one’s family and homeland, as well as the longing felt when separated from loved ones.
I the middle of a shopping mall, where he had his small sales booth, he gave us a private concert. He sang this song, along with traditional songs from other Indigenous groups in Taiwan — an unforgettable moment.
This piece was commissioned by, and written for, Povilas Syrrist‑Gelgota. It is composed with love and gratitude to all my family and friends in Taiwan, for all the special and magical moments we have shared on this small, yet stunningly beautiful and diverse island. Taiwan is my second home — a place full of warm people, breathtaking landscapes, vibrant cities, intricate temple architecture, delicious food, and so much more. The list could go on forever.
Song of the Mountain People for Singing Violist (2019) or Solo Viola (2026)
Song of the Mountain People er basert på en folkesang fra en av Taiwans urfolksgrupper, Paiwan‑folket (排灣族) — en etnisk gruppe på under 100 000 mennesker som hovedsakelig bor i den sørlige delen av Taiwans sentrale fjellkjede.
Folkesangen er en enkel, vakker og inderlig melodi som jeg først hørte sunget med en utrolig nerve og skjønnhet av en Paiwan‑kvinne i en video jeg tilfeldigvis kom over på YouTube noen måneder før jeg skrev stykket. Jeg ble umiddelbart bergtatt.
Da jeg lyttet til melodien, oppdaget jeg at den hadde et stort uttrykksmessig potensial — ikke bare som en intim og vakker folkesang, men også som noe kraftfullt, energisk og lidenskapelig. Derfor valgte jeg å bruke deler av melodien på svært ulike måter. I begynnelsen presenteres den av den lave, myke menneskestemmen, som antyder stemningen i de mystiske fjellene i Sør‑Taiwan. Deretter fremtrer den som flageoletter i bratsjen, som speiler skjønnheten og uskylden i den opprinnelige sangen. Senere i stykket synges elementer av melodien høyt av utøveren, som et uttrykk for det majestetiske, sterke og mystiske ved Taiwans fjellandskap — som om utøveren står på toppen av et 3000 meter høyt fjell, omgitt av lag på lag av blå fjell, mens et hav av skyer dekker deler av dalene nedenfor.
Jeg har ingen personlig tilknytning til Paiwan‑folket, men sangen grep meg umiddelbart, og jeg ønsket å løfte frem en liten del av kulturen til Taiwans urfolk — i landet jeg regner som mitt andre hjem. Som ved et mirakel traff jeg i 2024 helt tilfeldig en mann som var fra Paiwan-folket. Han solgte kaffe og helsekost, men var også profesjonell folkesanger, som hadde gitt konserter både i Asia og Europa. Jeg lot ham få lytte til den originale folkesangen, og han ble så rørt, for dette er en sang som er en svært viktig del av Paiwan-folkets kultur. Den har blitt sunget gjennom generasjoner, og den handler om kjærligheten til familien og hjemstedet, og lengselen man kjenner når man er borte fra de man er glad i. Midt inne i et kjøpesenter, der han hadde sin lille salgsbod, ga han oss en privat konsert, der han blant annet sang denne sangen og folkesanger fra andre etniske minoriteter i Taiwan – et minne for livet!
Stykket er bestilt av og skrevet for Povilas Syrrist‑Gelgota. Verket er også skrevet med kjærlighet og takknemlighet til min familie og mine venner i Taiwan, for alle de spesielle og magiske øyeblikkene vi har delt på denne lille, men slående vakre og mangfoldige øya. Taiwan er mitt andre hjem — et land med varme mennesker, storslått natur, spennende byer, intrikat tempelarkitektur, deilig mat og så mye, mye mer. Listen kunne vært uendelig.