Waves (2018) for Cello and Piano
Waves for Cello and Piano was commissioned by Musikkens Venner Arendal for their 60th anniversary as organisers of classical concerts featuring professional performers.
The title reflects several aspects of the music. On one level, the work is inspired by the shifting movements of ocean waves – sometimes slow and gentle, sometimes abrupt, sometimes stormy. On another level, the music also portrays emotional waves, mirroring the ups and downs of life.
The piece takes performers and listeners through changing musical landscapes, moving between relatively tonal passages and more dissonant sections. The first part, with its Asian inspiration, is based on a pentatonic scale and reflects the composer’s deep connection with Taiwan. Even with this strong Asian inspiration, the music is interwoven with the composer’s own musical language.
The second and third parts are more dissonant, with material derived from a twelve‑tone row, both melodically and harmonically. The cello and piano explore different transpositions and inversions of the row, combined with two of the composer’s characteristic elements: major – minor chords coloured by sharp dissonances, and harmonies built on fourths and sevenths.
After the dynamic climax of the third part, the music returns briefly to the peaceful atmosphere of the opening before rising again into a triumphant conclusion.
Waves (2018) for cello og klaver
Waves for Cello and Piano ble bestilt av Musikkens Venner Arendal til deres 60‑årsjubileum som arrangører av klassiske konserter med profesjonelle utøvere. Stykket ble skrevet i 2018.
Tittelen viser til flere aspekter ved musikken. På den ene siden er verket inspirert av havets skiftende bevegelser — noen ganger rolige og myke, andre ganger brå eller stormfulle. På den andre siden skildrer musikken også følelsesmessige bølger, som speiler livets opp- og nedturer.
Stykket tar både utøvere og lyttere gjennom skiftende musikalske landskap, og beveger seg mellom relativt tonale partier og mer dissonante seksjoner. Første del, med sin asiatiske inspirasjon, bygger på en pentatonisk skala og reflekterer komponistens nære tilknytning til Taiwan. Selv med denne tydelige asiatiske påvirkningen er musikken vevd sammen med komponistens eget musikalske språk.
Andre og tredje del er mer dissonante, og materialet er hentet fra en tolvtonerekke, både melodisk og harmonisk. Cello og piano utforsker ulike transposisjoner og inversjoner av rekken, kombinert med to av komponistens karakteristiske elementer: dur–moll‑akkorder farget av skarpe dissonanser, og harmonier bygget på kvarter og septimer.
Etter det dynamiske klimakset i tredje del vender musikken kort tilbake til den fredelige atmosfæren fra åpningen, før den løfter seg igjen og avsluttes i et triumferende uttrykk.