The Norse Voyager for Singing Violist (2024) / for Solo Viola (2026)
The Norse Voyager was commissioned by the singing violist Povilas Syrrist‑Gelgota and is the fourth solo work I have composed for him. Before composing the work, we discussed possible themes related to Norway, such as Norwegian folk music or the Viking Age.
A few months earlier, Povilas had performed my three other works for viola in two concerts in Ankara, Turkey. I decided to travel there to hear the performances, taking my family with me. We spent several days in Istanbul before taking the high‑speed rail across the country to Ankara. The entire journey — experiencing both Istanbul and Ankara — proved deeply inspiring. After returning to Norway, I began to reflect on the fact that Norwegian Vikings also travelled to what is now Turkey. This connection sparked the idea of creating a piece influenced by both Norwegian and Turkish folk traditions.
Rather than basing the music on specific folk melodies, I chose to draw more freely on stylistic impressions and elements I have come across. The opening section is inspired by a Norwegian folk dance, while the middle section draws on a scale commonly found in Turkish folk music. In the final section, these two musical worlds are intertwined.
The work was originally composed for a singing violist, but I later arranged it for solo viola.
The Norse Voyager for Singing Violist (2024) / for Solo Viola (2026)
The Norse Voyager ble bestilt av den syngende bratsjisten Povilas Syrrist‑Gelgota og er det fjerde solostykket jeg har skrevet for ham. Før jeg begynte å komponere, diskuterte vi mulige temaer med tilknytning til Norge, som norsk folkemusikk eller vikingtiden.
Noen måneder tidligere hadde Povilas fremført mine tre andre bratsjverk i to konserter i Ankara, Tyrkia. Jeg bestemte meg for å reise dit for å høre konsertene, og tok med familien min. Vi tilbrakte først noen dager i Istanbul før vi reiste videre med høyhastighetstog tvers gjennom landet til Ankara. Hele reisen — opplevelsene i både Istanbul og Ankara — var sterkt inspirerende. Da jeg kom tilbake til Norge, begynte jeg å reflektere over at norske vikinger også reiste til områdene som i dag er Tyrkia. Denne forbindelsen ga ideen om å skape et verk inspirert av både norsk og tyrkisk folkemusikk.
I stedet for å bygge musikken på konkrete folkemelodier, valgte jeg å hente frie impulser fra folkemusikalske uttrykk jeg har hørt. Åpningsdelen er inspirert av en norsk folkedans, mens midtdelen henter inspirasjon fra en skala som ofte brukes i tyrkisk folkemusikk. I den siste delen flettes disse to musikalske verdenene sammen.
Verket ble opprinnelig skrevet for en syngende bratsjist, men jeg har senere arrangert det for solo bratsj.